«svensk flytta till Norge, vad behöver jag veta?»

- Jeg elsker sjokolade. Da jeg var liten, drømte jeg om å jobbe på en sjokoladefabrikk, og tenk så heldig, nå gjør jeg det, er Brand Manager i Orkla. Jeg har budsjett og resultatansvar for Nidar Favoritter og driver markedsføring og innovasjon. Nidar Favoritter omsetter for 185 millioner norske kroner i året. Det er kul å ha ansvaret for et produkt som selger så godt blant nordmenn.

Charlotte Lundell har vært en reisende ungdom siden hun forlot foreldrehjemmet i Stockholm som attenåring. Først til Frankrike, så studier på Universitetet i Uppsala og i Australia, før jobb i Oslo.

- Universitetet i Uppsala er kjent for studentmiljøet. Det ville jeg oppleve. Jeg tok en master i økonomi og markedsføring. Orkla var ett av foretakene som presenterte seg på universitetet. Da jeg var ferdig med studiene året etter, ville jeg ha en jobb som Brand Manager. Det fant jeg ikke i Sverige da. Så kom jeg plutselig på Orkla, gikk inn på nettsidene deres og fant at de søkte etter Brand Manager. Jeg søkte jobben, på akkurat samme måte som alle norske. Etter en lang rekrutteringsprosess med fire intervjurunder fikk jeg jobben. Så helt plutselig bare var jeg her. Det første jeg gjorde var å søke om personnummer. Det sto det på nettet at jeg måtte gjøre. Etter to uker var det juleferie, og da jeg kom tilbake etter ferien hadde jeg fått personnummeret. Alt fløt veldig bra. Det eneste problemet var språket. Det var en barriere i starten. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle skrive og jobbe på norsk fra dag 1 – så da fikk jeg mye bruk for Google translate.

 - Utfordringen var kantinen med dårlige lydforhold. I begynnelsen forsto jeg veldig lite. Jeg husker også en episode da jeg skulle sende et kostyme til kemtvätt, renseriet, heter det på norsk. Jeg ringte og sa på svensk «jag har en maskotdräkt som ser ut som en ko, som skal tvättas».  De skjønte ingen ting. De spurte og jeg forklarte om og om igjen. Da en kollega kom for å hente kostymet spurte personen på renseriet: Hva var det med henne?

 - Misforståelsen var bare «rolig». Nå tenker jeg ikke på om folk snakker norsk eller svensk.

Ordet, «rolig», har hun ellers sluttet å bruke, fordi det har vidt forskjellig betydning på norsk og svensk: på svensk betyr det «morsomt», på norsk «stille». Ord som kan skape misforståelser, har hun kuttet ut, ellers snakker hun svensk. Mer svensk når hun er i Stockholm og besøker familie og venner, men hun er ikke der så ofte som før. Hun har fått kjæresten til Oslo, og han har også fått jobb. De har flyttet sammen og leier en leilighet på byens vestkant.

- Jeg elsker Oslo. Gatene er så fine. Husene er så sjarmerende. Alt er rett rundt hjørnet. Naturen er så nær. En av de første dagene jeg var i Oslo så jeg en fyr med snowboard midt i sentrum. Merkelig, tenkte jeg. Senere forsto jeg at han kom rett fra skibakken. Du kan jo ta tunnelbanen rett fra sentrum til skiløypene, og på ti minutter med bussen er du ute på den fineste badestrand på Bygdøy. Det er kaffebarer over alt. Det er enkelt å ta en kopp kaffe før du går på jobben, eller møte venner til en 5 minutters på ettermiddagen. Jeg har tid til å treffe de herlige menneskene jeg har møtt her, både svensker og nordmenn. Jobben fyller jo ikke et helt liv. Det er veldig høy livskvalitet i Oslo.

Arbeidstiden er normalt fra 0800-1545. Hun jobber mer, ofte mye mer. Lønnen er høyere enn i Sverige, men levekostnadene er også høyere, så det går opp i opp. 

- Generelt skiller ikke Oslo seg så mye fra Stockholm. Oslo er som en mindre versjon.

- Det jeg savner er søndagsåpne butikker. Når man jobber hele uken er det vanskelig å gjøre innkjøp i uken. I Stockholm er alle butikker åpne på søndager. Sånn skulle jeg ønske det var i Oslo også.

- I Oslo går folk på tur om søndagen, på tur i naturen. Det liker jeg, gå tur i marka, ta en «fikapause» på en hytte, møte folk. Det er trivelig.

- Jeg elsker Oslo. Det jeg sier til vennene mine når de spør, er: vi har ingen hjemreisedato.