Sjenerøsitet på prøve

Dette er i korthet et syn som deles av professor Eskil Wadensjø, Stockholms Universitet, og Instituttleder Tone Fløtten, Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Begge er innledere under miniseminaret: ”Nordisk sjenerøsitet, farvel?”, som Norden i Fokus arrangerer i Oslo 6. april.

Mens diskusjonene om velferdsstaten pågår i alle de nordiske land, er de to forskerne også enige om at de nordiske velferdsmodellene ikke bare fortsatt finnes, men at de nordiske velferdssystemene fortsatt er mer sjenerøse enn andre lands velferdssystemer.

- Det som har hendt er at det er en tendens til at kompensasjonsgraden er lavere og at det er mer kontroll i systemet, sier Eskil Wadensjö.

Han nevner den svenske sykelønnsordningen som eksempel. Etter den forrige krisen ble det innført en karensdag, arbeidsgiverperioden økte og kompensasjonsgraden til den enkelte sank. Nå er det skjedd ytterligere innstramminger ved at perioden for hvor lenge man kan være i systemet er kortet inn, og behovet for ytelsen skal vurderes underveis.

- Dette er et følsomt spørsmål, som har både positive og negative sider. Kanskje får den enkelte mer hjelp når behovet for sykelønn prøves oftere. Flere kan få mulighet til å komme tilbake i jobb. Det kan være en fordel for den enkelte. Den negative siden er at de som ikke kan forsørge seg selv løper en større risiko for ikke å få kompensasjon selv om de er syke, sier Eskil Wadensjö.

Wadensjö sitt viktigste ærend er at man bør diskutere om ordningene nå er blitt for magre for visse grupper, og at de som har ansvaret derfor må følge nøye med på virkningene av det som skjer:

- Forandringene er relativt nye, så foreløpig vet vi lite. Jeg gjetter at endringene vil slå forskjellig ut i ulike sektorer, for ulike grupper og personer, men hvem som påvirkes positivt eller negativt, vet man ikke før man har undersøkt. Derfor er det så nødvendig at de myndighetene som har ansvaret, følger nøye med om det er noen som rammes uheldig, og at de endringene som skjer, hurtig følges opp gjennom forskning og utredning.

Kontinuerlig utvikling

- Velferdsstaten blir aldri ferdig utviklet, den skapes og gjenskapes hele tiden, sier Tone Fløtten.

Hennes inntrykk er at de nordiske land ser mye til hverandre når man skal utvikle velferdsordningene.

- Fordi man er innenfor den samme modellen er forskjellene små, men man kopierer ikke nødvendigvis hverandre. Man tar i bruk det som passer, sier hun, og viser nettopp til sykelønnsordningen: I Sverige har de strammet inn og sykefraværet har gått ned. Men det har ikke myndighetene gått inn for i Norge. Her er kompensasjonsgraden ved sykefravær fortsatt 100 prosent og sykefraværet har ikke gått ned.

Pensjonsreformene er et annet av flere eksempler på forandringene i de nordiske velferdspolitikkene, Tone Fløtten nevner.

- Pensjonssystemene er endret for å gjøre det attraktivt å jobbe lenger. Denne omleggingen gjør ordningene mer økonomisk bærekraftige, men det medfører også at det stilles tøffere krav til mange, om å stå lenger i arbeidslivet hvis de skal opprettholde et forventet inntektsnivå som pensjonister.

- Fra 1. mars er erstatter ”arbeidsavklaringspenger” de tre tidligere ytelsene tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Nivået på den nye ytelsen er beregnet på samme måte som rehabiliteringsstønaden. Målet er at folk skal komme raskere i jobb. Kontrollen er skjerpet ved at man må sende inn et meldekort hver fjortende dag for å vise at man er klar for arbeidsmarkedet. NAV skal følge opp for å se om den enkelte kan komme i jobb, også mens en person venter på varig uførestønad.

Mange bekker små...

Generelt er utviklingen i de nordiske velferdsstatene ganske lik. Det skjer tilpasninger og innstramminger i alle landene og diskusjonene er også ofte ganske like.

- I alle landene er det bekymringer for utgiftsøkningen, som blant annet følger av en aldrende befolkning. Skal gode og sjenerøse ordninger opprettholdes må derfor flest mulig jobbe så mye som mulig. Dessuten er det i alle land frykt for misbruk av ordningene, sier Tone Fløtten.

- Danmark har for eksempel strammet til ved innføringen av ”starthjelp” til flyktninger og innvandrere, som er en lavere ytelse enn kontanthjelp eller sosialhjelp.

- I Norge har man innført krav om gjenytelse i tilknytning til introduksjonsstønaden for flyktninger og innvandrere. For å motta introduksjonsstønaden er det krav om jobb eller deltakelse i utdanning. Det nye kvalifiseringsprogrammet under NAV er bygget over samme lest.

I hvilken retning går utviklingen?  Er det noen fare for den sjenerøse velferdsstatens fremtid?

- Nei, svarer Eskil Wadensjö. Velferdsstaten vil fortsatt finnes, men den har blitt litt smalere og magrere de seneste årene, derfor er det så viktig å diskutere om ytelsene er blitt for lave for noen grupper, og undersøke hva som egentlig skjer.

- I hvilken retning velferdsstaten utvikles, avhenger både av den økonomiske utviklingen og maktkonstellasjonene i samfunnet, for eksempel i hvilken grad vi har en sterk fagbevegelse, og hvem som får dominere den offentlige debatten. Og selv om endringene som gjøres er små, kan mange små endringer vise seg å gjøre stor forskjell på sikt, sier Tone Fløtten.