Nyvalg på Island: Står overfor et politisk veiskille

Det er kaos i islandsk politikk. Det var allerede tegn på økende problemer i koalisjonen før Katrin Jakobsdóttir forlot statsministerposten og politikken for å stille til presidentvalg – som hun ikke vant. Koalisjonen besto da av hennes parti Venstrebevegelsen – de grønne, Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet.

Meningsmålinger hadde allerede vist at koalisjonspartiene hadde mistet støtte, og enkelte målinger ga til og med ingen plasser på Alltinget til Venstrebevegelsen – de grønne. Likevel så det ut til at samarbeidet mellom Jakobsdóttir og leder av Selvstendighetspartiet Bjarni Benediktsson var godt.

Et omstridt tema

Men klimaet begynte å bli kaldere da Jakobsdóttir gikk av og Benediktsson tok over som statsminister. I september stoppet justisminister Gudrun Hafsteinsdóttir (Selvstendighetspartiet) utsendelsen av en palestinsk gutt som lider av en uvanlig sykdom.

Dette skjedde etter en forespørsel fra sosialminister Gudmundur Ingi Gudbrandsson, som da var midlertidig leder for Venstrebevegelsen – de grønne.

Etter dette fikk gutten innvilget asyl. Immigrasjon er et av de mest omstridte temaene mellom de to partiene. Det sirkulerte rykter om at Venstrebevegelsen – de grønne hadde truet med å gå ut av regjering hvis gutten ble utsendt, men dette har ikke blitt bekreftet.

Slutten på koalisjonen

Men så, under landsmøtet til Venstrebevegelsen – de grønne tidlig i oktober, ble Svandis Svavarsdóttir valgt til ny leder. Landsmøtet ga en uttalelse om at koalisjonen hadde kommet til veis ende, og at det ville være best å utlyse nyvalg til våren.

Regjeringen var ment å sitte til september 2025. På landsmøtet ble det foreslått å publisere en uttalelse om at koalisjonen burde oppløses, men dette ble det ikke enighet om.

Noen dager senere sa Bjarni Benediktsson  at hvis Venstrebevegelsen – de grønne ikke ombestemte seg, ville det beste være å utlyse valg så raskt som mulig. Og det var det som skjedde.

Han innkalte til pressekonferanse den 13. oktober der han sa han hadde bestemt seg for å oppløse koalisjonen og be presidenten om å oppløse Alltinget og utlyse nyvalg den 30. november. Etter å ha diskutert dette med de andre partilederne, gjorde presidenten dette. 

En uvanlig regjering

Ólafur Þ. Harðarson, professor emeritus i statsvitenskap på universitetet på Island, sier at dannelsen av regjeringen i 2017 var uvanlig siden partiene lengst til høyre og lengst til venstre gikk i sammen i en koalisjon.

Valgforsker og statsviter Ólafur Þ. Harðarson. Foto: Hallgrimur Indidasson.

- Det var mange som ikke trodde denne koalisjonen kom til å vare særlig lenge. Tidligere koalisjoner har mistet mye støtte mellom valg, og dermed majoriteten. Og meningsmålinger halvveis i regjeringsperioden viste at det samme kom til å skje med denne regjeringen selv om samarbeidet gikk bra.

Men så kom pandemien, og i løpet av tre måneder gikk koalisjonen fra å få 30 prosent på meningsmålingene til over 60 prosent. Dette varte mer eller mindre frem til valget i 2021.

- Regjeringen overlevde fordi velgerne mente de hadde gjort en god jobb i kampen mot Covid, sier Harðarson.

Fallende oppslutning

Denne regjeringen ble den første siden 2003 som beholdt majoriteten sin mellom valg. Men tidlig i regjeringens andre periode, når Covid ikke lenger var et tema, begynte ideologiske forskjeller mellom Selvstendighetspartiet og Venstrebevegelsen – de grønne å skape flere problemer. 

Og samtidig begynte regjeringens oppslutning å falle dramatisk.

En tankefull Katrin Jakobsdóttir et år før hun bestemte seg for å avgå og isteden kandidere i presidentvalget, som hun ikke vant. Foto: Björn Lindahl.

- Katrin Jakobsdóttir ble sett på som den som holdt regjeringen sammen, og hun tok rollen som statsminister og det å holde regjeringen sammen veldig på alvor. Det var hun som bygde broer når partiene ikke ble enige. Hun var lenge den mest populære politikeren i landet og suverent den mest populære statsministerkandidaten etter valget.

Flere konflikter etter Jakobsdóttir

Harðarson sier at så snart Jakobsdóttir forlot regjeringen, hardnet konflikten mellom Selvstendighetspartiet og Venstrebevegelsen – de grønne til. Det førte til at Benediktsson proklamerte regjeringens oppløsning. Venstrebevegelsen – de grønne nektet da å fortsette i koalisjon frem til valget og forlot regjeringen umiddelbart.

- Venstrebevegelsen – de grønne risikerer å forsvinne ut av Alltinget og mener partiets beste sjanse nå er å distansere seg fra Selvstendighetspartiet og finne tilbake til sine røtter. De har tapt støtte fra folk som ikke liker at Venstrebevegelsen – de grønne gikk inn i koalisjonen, og dette var definitivt en av grunnene til at Jakobsdóttir tapte presidentvalget.

Tap av gjensidig tillit

Harðarson sier også at det var gjensidig tillit mellom Jakobsdóttir, leder av Selvstendighetspartiet Bjarni Benediktsson og leder av Fremskrittspartiet Sigurður Ingi Jóhannsson. Men Benediktsson ser ikke ut til å ha jobbet like hardt for å holde koalisjonen sammen etter at han ble statsminister.

- Mange Selvstendighetspartimedlemmer har ønsket at koalisjonen skulle gå av, og hovedgrunnen til dette er meningsmålinger som viser at de kan stå foran det verste valgresultatet i partiets historie.

Harðarson tror ikke at innvandring og energi kommer til å bli hovedtema i valget, på tross av at dette har vært viktige tema i det siste. Han tror hovedfokuset kommer til å bli hva denne regjerningen har prestert.

- Regjeringspartiene har fått kritikk for måten de har behandlet økonomien og offentlige tjenester på. Offentlige tjenester har ofte vært utilstrekkelige, og både inflasjon og renter er høye for tiden. Jeg tror valgkampen vil fokusere på dette.  

Meningsmålinger peker på politisk veiskille

De seneste meningsmålingene indikerer at Sosialdemokratene kommer til å bli det største partiet etter valget mens Selvstendighetspartiet vil få sitt verste resultat noensinne. Harðarson sier at hvis dette blir det endelige resultatet, er det et veiskille i islandsk politikk. Han tror målingene kan  kommer til å endre seg før valgdagen.

- Det ville vært historisk om Selvstendighetspartiet ikke lenger er største parti. Det har kun skjedd en gang før, i 2009 etter finanskrisen. Og det blir stadig mer sannsynlig at partiet vil havne i opposisjon, noe det kun har vært i én fireårsperiode siden 1991.

- Det er uvanlig for et politisk parti å ha en slik posisjon i et land i vesten. Det kan bare sammenlignes med posisjonen til sosialdemokratiske parti i Skandinavia i det 20. århundre – og de er heller ikke så dominerende som de var tidligere.