8. oktober presenteres for første gang en samlet kartlegging av aktive tiltak mot ungdomsarbeidsløsheten i Norden. Rapporten viser den nasjonale innsatsen overfor arbeidsløse ungdommer på arbeidsmarkeds-, utdannings- og sosialområdet og analyserer og sammenligner innsatsen mellom de nordiske landene.
Budskapet er at ungdom som står i fare for å støtes ut av skole og arbeidsliv må fanges opp tidlig. Utdanningen må bedre tilpasses individuelle behov, og de ulike etatene som møter ungdom i faresonen må samarbeide om og følge opp innsatsen. Rapporten skal offentliggjøres på den nordiske konferansen ”Indsatsen mod ungdomsledigheden” i København.
Arbeidsløsheten blant ungdom er en av de store utfordringene som følger av den økonomiske krisen i hele den vestlige verden. Den var også tema på den felles konferansen ”The challenges of growth, employment and social cohesion” som ble arrangert av ILO og IMF i samarbeid med den norske regjeringen den 13. september i Oslo. Tiltak for å bekjempe ungdomsarbeidsløsheten var dessuten tema på en høynivåkonferanse i regi av OECD i samarbeid med den norske regjeringen den 21 og 22 september, ”Tackling youth unemployment - OECD High-Level Forum”.
Både den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD advarer mot å tro at krisen i økonomien er over så lenge arbeidsløsheten ikke går ned. Ungdom er blant de sårbare gruppene på arbeidsmarkedet som rammes først, og som sist dras med i oppturen.
- Det medfører en økt risiko for at ungdom støtes varig ut av arbeidsmarkedet, fare for økt fattigdom og for sosial uro hvis ikke det settes inn aktive tiltak for å motvirke denne utviklingen, var budskapet både fra ILOs generalsekretær Juan Somavia og IMFs Dominique Strauss-Kahn på ILO/IMF konferansen.
Det var i oktober 2009 at de nordiske arbeidsministrene under sitt møte på Island bestilte en kartlegging og analyse av innsatsen rettet til ungdom i de nordiske landene. Bakgrunnen var behovet for en oversikt over den samlete innsatsen overfor ungdom.
Ledigheten i Norge er nå 3,3 prosent. Ledigheten blant ungdom er likevel tre ganger så høy som ledigheten generelt i befolkningen. Selv om tallene representerer den laveste arbeidsløsheten i Norden er utfordringene store også her, kommenterer statssekretær i Arbeidsdepartementet, Jan-Erik Støstad, som var en av bestillerne av rapporten:
- Vi har ingen grunn til å briske oss eller slå oss til ro med at arbeidsløsheten blant ungdom er lavere i Norge enn i Sverige. Om det er mange eller få, er konsekvensene for den enkelte ungdom som står uten arbeid eller skoleplass uansett stor. Heldigvis er det likevel sånn at de fleste finner seg en jobb ganske raskt. Det er de som ikke finner en plass som krever vårt fokus.
- Som rapporten forteller er frafall i skolen og ikke minst fra yrkesfaglige studieretninger noe det er viktig å merke seg for Norge. Det angår både arbeidsmarkeds- og utdanningsmyndighetene, og ikke minst samarbeidet mellom de to myndighetene. Kommunenes organisasjon KS og departementet har derfor inngått en samarbeidsavtale som legger til rette for et samarbeid lokalt mellom arbeids- og velferdsetaten NAV og utdanningsmyndighetene. Hensikten er å fange opp og hindre at ungdom, som kan falle mellom alle stoler, støtes ut.
- Vi må hindre at folk som kan og ønsker å arbeide, må leve på ytelser fra det offentlige i 40 år, sier Jan-Erik Støstad.
Det er ikke alltid så store marginer som avgjør om ungdom havner på trygg grunn eller ikke, kommenterer Støstad videre og understreker blant annet betydningen av sosial bakgrunn for skoleprestasjoner. Psykisk helse er også en kompleks utfordring som regjeringen har jobbet med i flere år gjennom kampanjer for å alminneliggjøre psykiske lidelser og gjennom avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
- Arbeidsplassen har potensielt større betydning som problemløser enn en skulle tro. Selv om årsaken til uhelse kan ligge et annet sted, kan samholdet på arbeidsplassen bidra til å gjøre deg friskere.
Det er vanskelig å importere tiltak direkte fra andre land, men Norge kan likevel dra nytte av erfaringer som er gjort i de andre nordiske landene. Jan-Erik Støstad peker blant annet på erfaringene med utvikling av yrkesfaglige studieretninger i Danmark og Finland. Danmark har dessuten en ordning med fleksjobb som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm nettopp har vært i København for å se nærmere på og la seg inspirere av, og Finland har innført det de kaller Sanssi kortet.
- Lønnstilskuddstanken er noe som kan være i ferd med å modne i Norge, sier Jan-Erik Støstad.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.