Behov for mer samarbeid - er den nordiske modellen noe for Baltikum?

Slike spørsmål dannet grunnlaget for Nordisk-baltisk arbeidsmarkedskonferanse i Stockholm, der mobilitet i Østersjøregionen og utvikling av organisasjonene i arbeidslivet sto i fokus. Blant deltakerne var representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene i de nordiske og baltiske land. Hensikten med konferansen, som ble holdt i regi av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd, Dansk Arbeidsgiverforening (DA) og Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS), var både å styrke trepartssamarbeidet i Norden og stimulere til økt samarbeid i hele Østersjøregionen.

- NFS’ mål er å spre informasjon om den sosiale dialogen i vår region og ideen om trepartssamarbeidet som det beste alternativ, sa generalsekretær, Tom Saxén, men understreket at valget er opp til de baltiske land.

- Vi vil ikke prakke på noen et system som de ikke vil ha; den nordiske modellen har ikke blitt til gjennom et trylleslag. Forutsetningen for å lykkes er bedre dersom alle parter innser at trepartsdialog er bra, enn om systemet blir tvunget på en utenfra.

Mobilitet 

Usikkerhet knyttet til økende mobilitet på arbeidsmarkedet var ett viktig tema for debatten. I Norden har det vært en frykt for at EU-utvidelsen skulle føre til en strøm av arbeidssøkere fra de nye medlemslandene til de nordiske land. Det har så langt ikke skjedd. Sveriges arbeidslivsminister Hans Karlsson innledet med raskt å avdramatisere faren for sosial turisme, som regjeringen advarte mot før utvidelsen.

- Sverige ønsker den økte mobiliteten velkommen. Uroen for at sosialsystemet skulle utnyttes har vist seg å være ubegrunnet. Det er ingen ting i dag som tyder på at det skaper problemer.

Men faren er ikke over, understreket medlem av Nordisk Råd, Ole Vagn Christensen. Han advarte mot hva som kan komme til å skje hvis ikke svart arbeid og dumping av lønns- og arbeidsvilkår tas på alvor.

- Arbeidsmarkedet kan bli en scene for ren og skjær utnyttelse av mennesker. Vi ser allerede at svart arbeid er et økende problem i hele Europa.

Han oppfordret arbeidsmarkedets parter i nordiske og baltiske land til et tett samarbeid om utfordringene på arbeidsmarkedet, og nordiske regjeringer om å utarbeide felles og enkle regler for mobilitet når de to første årene med overgangsregler er over i mai 2006.

- Vi ønsker et bedre samarbeid og utveksling av informasjon. Vi har et svært godt samarbeid med Finland og vil etablere det samme med Sverige, sa Piret Lilleväli fra sosialdepartementet i Estland. Hun mente at grunnen til at færre enn antatt hadde reist utenlands, var forventinger om god økonomisk vekst.

- Siden det er få som sier at de vil reise, vil ikke det skape noe problem for arbeidsmarkedet i Estland, med unntak av i noen bransjer, som helsevesenet, der antallet leger og sykepleiere som har søkt arbeidstillatelse i Finland har økt markant etter utvidelsen, sa Piret Lilleväli. 

Fortsatt uro 

Fra nordisk side var det en unison tilslutning til at trepartssamarbeidet er det beste virkemiddel for å sikre gode forhold på arbeidsmarkedet.

- 3-partssamarbeidet er viktig fordi det er partene som har best kontakt med arbeidslivet og kan se til at mobilitet skjer på en sånn måte at den kommer alle til gode, sa Hans Karlsson, og pekte på at også EU ser sosial dialog som en drivkraft for sosiale reformer i Europa.

- Men dialog krever at alle parter syns det er viktig å delta, sa Hans Karlsson, som beklaget sterkt at hans ministerkollega fra de baltiske land hadde meldt avbud.

President i Nordens Faglige Samorganisasjon, den norske LO-lederen Gerd-Liv Valla, pekte også på partssamarbeidet som en nøkkel til å forhindre forhold som sosial dumping, svart arbeid og utnytting av arbeidskraft.

- Fagorganisasjonene har ikke vært imot økt mobilitet. Det vi har gitt uttrykk for er en frykt for hva som kan skje hvis ikke dette blir håndtert riktig, sa Gerd-Liv Valla.

Hun viste til at LO har skuffen full av eksempler på utenlandske firma som tilbyr arbeidskraft til norske arbeidsgivere til langt under tariff-festet lønn for norske arbeidstakere. Her har arbeidsgivere og arbeidstakere felles interesser fordi arbeidsgiverne innser at seriøse medlemsbedrifter fort kan bli utkonkurrert hvis man ikke sikrer like konkurransevilkår, sa Gerd-Liv Valla.

Arbeidsgiverne ved Jørn Nergaard Larsen, DA, var på sin side opptatt av hva som fremmer mobilitet.

- Det danske system med ”flexicurity” bygger på stor fleksibilitet på arbeidsmarkedet, der det er lett å si opp folk, kombinert med et sjenerøst trygghetssystem. Ja,nesten for sjenerøst, hevdet Jørn Nergaard Larsen, DA. Til stor irritasjon for danske arbeidstakere advarte han baltiske land mot å ta etter Danmark på dette området fordi som han sa ”et for sjenerøst trygghetssystem kan være et hinder for mobilitet”. 

Barrierer må overvinnes 

Optimisme i de nye medlemslandene knyttet til økonomisk vekst forhindrer ikke at det fortsatt er store forskjeller i lønns- og levekår mellom de nordiske og baltiske land, og ikke minst er forholdene på arbeidsmarkedet svært forskjellig.

Den lave oppslutningen om organisasjonene i arbeidslivet er en viktig utfordring. Lav representativitet kan føre til at det oppstår konkurrerende alternativer, og den svekker partenes legitimitet. I dag har 70-75 % av arbeidstakerne i de nye medlemslandene ingen organisasjonstilknytning.

På arbeidsgiversiden er forholdet det samme. Rundt 30 % av arbeidsgiverne er organisert, oppga direktør for Latvias arbeidsgiversammenslutning, Elina Egle.

- Utviklingen av den sosiale dialogen er viktig, og vi forstår fordelen med den. Problemet er at mange arbeidsgivere kvier seg for den sosiale dialogen, men jeg tror at fordelen er større enn ulempene, sa hun.

Også dialogen med myndighetene er en utfordring, ifølge presidenten i den estiske fagforeningssammenslutningen EAKL, Harri Taliga. Selv om det i Estland er et instituert trepartssamarbeid på sentralt nivå, fungerer det best på papiret:

- Vi føler at det er mye politisk vilje som må til hvis vi skal utnytte potensialet for sosial dialog i Estland, og vi har et stykke vei å gå hvis vi skal lykkes med det.

Samtidig er globaliseringen også en trussel for baltiske arbeidsplasser.

- I dag er det kapitalen som flytter på seg. Vår største bekymring er at arbeidsplassene skal flytte til Kina, sa Tarmo Kriis, leder for arbeidsgiversammenslutningen i Estland.

- Vi er i samme båt. Vi må samarbeide så mye som mulig, oppfordret hun. 

Vilje til samarbeid

Viljen til et tettere samarbeid mellom nordiske og baltiske land resulterte i et forslag om å gjøre Nordisk-baltisk arbeidsmarkedskonferanse til en årlig konferanse. Generalsekretæren i NSF, Tom Saxen, utfordret dessuten Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd til å bidra til å styrke det institusjonelle samarbeidet.

- Nordens faglige samorganisasjon foreslår at Nordisk Ministerråds informasjonskontorer i baltiske land får utvidet kapasitet til å informere om arbeidsmarkedene i de nordiske land, slik at ikke folk flytter på feil premisser, samt at det ansettes en felles nordisk arbeidsmarkedsattaché ved ambassadene i de baltiske land og i Polen, for å informere om regler på arbeidsmarkedet i de nordiske land og følge utviklingen på arbeidsmarkedet. Videre at websidene til Baltic Sea Trade Union oppdateres og videreutvikles med tanke på å gi bedre informasjon om lover og avtaleverk som gjelder på arbeidsmarkedet i de nordiske land.