Program for et fristende arbeidsliv

VETO er det finske ordet for det engelske ’pull’; på norsk ’dra’ eller ’trekke’. I svensk oversettelse heter det: ”Programmet för ett lockande arbetsliv.” Hensikten er ”att befrämja arbetslivets dragningskraft och den yrkesaktiva befolkningens arbets- och funktionsförmåga”.

Grunnen til at flere skal lokkes til arbeidet, er de utfordringene befolkningsutviklingen skaper ved at andelen eldre i samfunnet øker. Den demografiske utviklingen utfordrer Finland raskere og hardere enn de fleste andre land i Europa. I dag er det slik at nær halvparten av finnene er ute av arbeidslivet etter fylte 55. Derfor er det ønskelig å forlenge den enkeltes arbeidskarriere ved å stimulere til en tidligere start og senere avgang fra arbeidslivet.

- Selvfølgelig er det et gode i seg selv at folk får bedre funksjons- og arbeidsevne, men hovedårsaken til at vi setter i verk et så omfattende program er de demografiske utfordringene, sier Markku Lehto, departementssjefen som leder arbeidet med VETO-programmet 2003-2007.

VETO-programmet er en oppfølger av det finske aldersprogrammet som har vakt stor oppmerksomhet i flere europeiske land. Det nye med VETO er at programmet favner bredere og har en flerfoldig målsetting som krever bedre samordning mellom arbeidsliv, utdanning, familieliv og fritid.

En revolusjon

Slik karakteriserer kanslichef Markku Lehto, departementsråd i Social- och hälsovårdsministeriet i Finland, endringene de ønsker å skape gjennom VETO-programmet.

- Eller kanskje blir det en evolusjon, føyer han til.

Programmet er et ledd i en rekke større satsinger som tar sikte på å skape en gjennomgripende forandring i finsk arbeids- og samfunnsliv. Initiativet til VETO er tatt av Social- och hälsovårdsministeriet, men innholdet drives frem gjennom et bredt samarbeid.

I styringsgruppen som ledes av kanslichef Markku Lehto, sitter embetsmenn fra social- och hälsovårdsministeriet, undervisningsministeriet, handels- og industriministeriet, arbetsministeriet, ledere fra de største arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene og representanter fra Institutet för arbetshygien og Kommunala Arbetsmarknadsverket.

- Jeg tror at dette er en unik finsk modell fordi vi forsøker å kombinere så mange elementer. Så får vi se om vi lykkes, sier kanslichefen. Fakta må ut til folket Nedgangstidene på begynnelsen av 90-tallet skapte holdninger som Markku Lehto gjerne vil endre; for eksempel den at ”hvorfor skal de eldre fortsette å jobbe når vi har yngre krefter som går arbeidsløse?”

- Både i politikken og i arbeidslivet var oppfatningen at det var bedre at eldre arbeidstakere pensjonerte seg tidligere. Nå ser vi at vi må endre både arbeidslivet og holdningene. Men det er lettere sagt enn gjort.

- Hvordan skal vi for eksempel få folk til å forstå at det er bra med en kombinasjon av eldre og yngre mennesker i arbeidslivet? Vi har fakta, men vi må beskrive og formidle dem slik at folk kan gjøre bruk av de fakta vi har.

- Jeg husker fra et tidligere programstyre. En forsker dumpet en bunke bøker ned på skrivebordet mitt og sa: Her har vi 20 kg med fakta. Ja, svarte jeg, det er det som er problemet, at fakta ligger på bordet vårt, men sitter ikke i arbeidsgivernes hoder. En av hovedutfordringene er nettopp å finne ut hvordan vi skal klare å overføre kunnskapen fra bøkene til hodene på folk, understreker Markku Lehto.

En annen erfaring fra nedgangstidene på 90-tallet var at staten fikk problemer med å finansiere forsikringssystemene.

- Nå ser vi at vi, på grunn av de demografiske endringene, vil få like store problemer i fremtiden, uten at vi har økonomiske nedgangstider.

Ny strategi

Det er den nye strategien for sosial- og helsepolitikken som ble lansert i 2001, som danner opptakten til VETO-programmet. En strategi som blant annet har ledet til omfattende endringer i lovverket. Det gjelder for det første loven om bedriftshelsetjenesten (Occupational Health Care Act). Lovendringen innebærer blant annet at psykisk helse settes mer i fokus, fordi stress og utmattelse er en stadig hyppigere begrunnelse for tidlig pensjonering. For det andre arbeidsmiljøloven (Occupational Safety Act), som nå er mer tilpasset utfordringene i det nye arbeidslivet, og for det tredje endringer i pensjonssystemet. Det nye regelverket tar sikte på å hindre at folk blir presset ut av arbeidslivet for tidlig, samtidig som systemet innrettes slik at pensjonen til den enkelte arbeidstaker øker betraktelig hvis folk står lenger i arbeidslivet.

Om knappe 20 år vil 20 % av befolkningen i Finland være 65 år eller eldre. Det innebærer en økning på 5 % siden årtusenskiftet. Utfordringen er derfor å sikre at det finnes mange nok i arbeidsstyrken til å finansiere de økende utbetalingene til pensjoner. Det er på den bakgrunn en også må forstå de lovendringene som er gjort, sier Markku Lehto:

- Vi har lav fertilitetsrate, men det kan vi ikke gjøre noe med på kort sikt. Det vi kan gjøre noe med, er å forsøke å få flere av dem mellom 16 og 65 inn i arbeidslivet. Da kan vi for eksempel redusere studielengden, men det er undervisningsministeriet sin utfordring. Og så kan vi høyne pensjonsalderen. Det er mange tråder som skal samles fremover, innrømmer Lehto.

- Vi samarbeider med kollegene i undervisningsministeriet og kollegene i arbetsministeriet, som har liknende program. Det betyr at vi kan se utfordringene fra ulike vinklinger. Men ikke minst gjelder det å samordne programmene i vårt eget departement. Dessuten er det viktig, for å få bedre gjennomslag, å samarbeide med partene i arbeidslivet. Hvis de sier at dette er viktig, vil også medlemmene se dette som viktig.

Et helhetlig perspektiv

En del av arbeidet består i å kombinere ulike programmer, og ikke bare dem som angår arbeidslivet direkte, forteller han:

- Vi må for eksempel se på den situasjonen vi kan få i Finland etter 1. mai 2004; når Estland blir en del av EU. De har billig alkohol, og vi må senke våre priser, og dermed får vi mennesker med alkoholproblemer. VETO-programmet dreier seg om eldre, men hvis vi vil at folk skal arbeide lengst mulig er alkohol et alvorlig problem. Nå planlegger vi et program som retter seg mot alkoholproblemene, men det ligger nært opp til VETO-programmet. Derfor har vi bestemt at vi vil forene kreftene i alkoholprogrammet og VETO.

I tillegg har regjeringen for to år siden bestemt at de vil satse på helse, ’Helse 2015’, der ett mål for eksempel er å bidra til at helsetilstanden blir bedre, og at folk blir værende lenger i arbeidslivet. Derfor prøver vi å se disse programmene i sammenheng (VETO – Helse 2015), målene er ikke de samme, men det er flere relevante områder for samarbeid. Ideen er å samordne de ressursene som allerede finnes, stake ut en felles retning og gjøre klare prioriteringer. En storstilt nasjonal informasjonskampanje er også på trappene.

- Dette er veldig utfordrende, ivrer Markku Lehto. Noen ganger føler man at det er ’mission impossible’, at vi ikke klarer å endre holdninger og at intet hender. Men i vår strategi er dette viktig. Hvis vi skal garantere et fremtidig sosialforsikringssystem, må vi endre holdninger slik at folk kan arbeide lenger. Veien blir til mens vi går. Det er krevende, men det er nettopp det som gjør det veldig interessant.