Stadig flere utlendinger får arbeidstillatelse i Island. Det har ført til store og økende språkproblemer. Islandsk er vanskelig, og for mange utlendinger er det nesten umulig å klare seg i jobben uten å kunne språket. Islands Handelsråd oppfordrer nå sine medlemmer til å benytte engelsk som arbeidsspråk i bedrifter som trenger velutdannet arbeidskraft eller arbeider internasjonalt.
Problemet er tosidig. Islands språkpolitikk gjør det ekstra vanskelig for utlendinger å tilpasse seg. Fremmedord er ikke godtatt, og derfor lages det hele tiden nye fagord med islandsk opprinnelse.
Bogi Pálsson, formann for Islands Handelsråd, sier at islendingene mangler forståelse for at de selv må gjøre seg forstått på det internasjonale markedet. Språklig nasjonalisme gjør at mange arbeidsgivere ikke ansetter den som egner seg best eller har best utdanning.
De ser flere hindringer enn muligheter i å ansette utlendinger. Bogi sier at det derfor ikke er tilfeldig at Handelsrådet nå oppfordrer sine medlemmer til å benytte engelsk som arbeidsspråk.
For ufaglært arbeidskraft har problemet vært motsatt. Særlig fiskeindustrien, byggebransjen og hotell- og restaurantbransjen har vært avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det har også vært stort behov for ufaglærte innenfor helsesektoren. Her er det ingen som forventer at islendingene slår over til thailandsk, polsk eller engelsk. Det er derfor nødvendig å gi undervisning i islandsk. Arbeidsgiverne begynner nå så smått å ta ansvar for opplæring av utlendinger som ofte begynner i arbeid uten å vite noe om det islandske samfunnet.
De største problemene ser man innenfor sykehus og andre institusjoner der arbeidet stiller krav til mellommenneskelig kontakt. Her er ufaglærte stillinger i stor grad bemannet av folk fra Asia. Den vanskelige situasjonen har ført til svart humor og en ny genre av vitser. En slik intern vits handler om en gammel mann på et aldershjem i Reykjavik. Han forstår ingenting av det som blir sagt til ham, og føler seg som i en annen verden. Men en dag treffer han en islandsk hjelpepleier. Det viser seg at mannen er sikker på at han er blitt sendt til Afrika. Siden han ikke snakker utenlandsk har han ikke prøvd å forklare seg, men gleden over å treffe en landsmann i Afrika er ekte, og han ber hjelpepleieren om å rømme til Island sammen med ham så fort som mulig.
De siste årene har mangelen på arbeidskraft i Island vært så stor at det trolig ville ha oppstått problemer uten tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Akkurat nå er det imidlertid innstramninger i arbeidslivet, og mange utlendinger reiser hjem. Men i Islands største bakeri, Myllan/Braud hf, er fortsatt tretti prosent av staben utlendinger. Myllan var først ute med å etablere undervisning i islandsk for utenlandske arbeidstakere i arbeidstiden. Mylluskólinn er et forbilde for arbeidsgivere som ser at opplæring er nødvendig, for å unngå at det skal oppstå problemer blant personalet.
Nytt av året er også en skole som fagforeningen driver med støtte fra Sosialdepartementet. Her får arbeidsgiverne tilbud om å sende ansatte på tre ukers opplæring i islandsk språk og kultur i arbeidstiden.
De små landsbyene Tálknafjördur, Bakkafjördur og Torshavn henholdsvis i nordøst- og nordvest-Island, kan skryte av et internasjonalt samfunn og langt flere innvandrere enn de fleste större kommuner i Island. Hele 19 prosent av befolkningen i Tálknafjördur har utenlandsk statsborgerskap. Størstedelen arbeider i fiskeindustrien på land, og de fleste er polakker.
Antall utlendinger i arbeid i Island har steget raskt de siste fem årene. I 1997 fikk i alt 1560 personer arbeidstillatelse. I fjor var antallet steget til over 4500 personer. Men tilflyttingen er størst fra andre nordiske land, og nordiske statsborgere trenger ikke arbeidstillatelse. I begynnelsen av 2001 var bortimot ni tusen utenlandske statsborgere bosatt på Island. Det er 3,1 prosent av befolkningen. Utenlandske statsborgere utgjør i dag 4,2 prosent av all arbeidskraft i Island.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.