Lille, sterke Utsira – Norges minste kommune

Vi er noen få som står og venter. På fergeleiet Garpaskjærskaien i Haugesund blåser det friskt. Der dukker den opp, den kommunalt eide rutebåten «Utsira». Med vinden i ryggen ankommer den tidligere enn vanlig. Turen tar vanligvis 70 minutter over havet. Ferga legger til kai, slipper av passasjerer og biler.

Rutebåten «Utsira» er kommunalt eid. Nå skal den snart legge til kai for siste gang. Den skal byttes ut med en elektrifisert ferge.

Vi går om bord. Vi få som skal til Norges minste kommune.

For sol og blå himmel til tross – det er ikke mange turister på vei til Utsira denne søndagen. Værmeldingstjenesten Yr har meldt om kuling i vindkastene. Det holder folk unna.
Men ikke ferga. Den går, nesten uansett vær. Det er bare noen dager i året at innbyggerne på øye ute i havgapet opplever å være isolert fra omverdenen.

Snart skal den kommunalt eide rutebåten byttes ut med den nye elektriske Utsirabåten. Det skal redusere klimagassutslippet betraktelig.
Men vil el-båten være like lojal mot innbyggerne? Vil den tåle de røffe vinterstormene like godt som dagens ferge?

Nest minst i areal

Vi legger til i nord, i Nordevågen. Det er rutebåtens faste anløpssted. Men ved sterk vind nord-nordvest kan båten anløpe i Sørevågen. Det er knappe to kilometer fra nord til sør på øya.

På Utsira lærer barn tidlig om himmelretningene. I det gamle fiskersamfunnet orienterer innbyggerne seg fortsatt etter hva som ligger nord, sør, øst og vest. Og spør du barna i barnehagen eller elevene på skolene om hva de skal bli når de blir store, svarer fortsatt flertallet at de skal jobbe med jordbruk eller bli fiskere.

Utsira kommunen er Norges minste målt i folketall, og nest minste i areal. Den er 6, 32 kvadratkilometer.

Utsira fyr er en av flere turistmagneter på den naturskjønne øya. Besøkende kan også bo i fyrmesterboligen.

På kaia står et skilt med kommunevåpenet og teksten: Utsira kommune. Kommunevåpenet viser et kors med fire motstøtene spisser i sølv på blå bakgrunn. Utgangspunktet er lyskjelgene fra et fyrtårn.

I dag er Utsira fyr det høyest beliggende fyrlys i Norge på 78,2 meter over havet.
Utsira kystfyr ble bygget i 1844. Fyret ble avbemannet høsten 2004. Det er et populært turistmål og det er også mulig å overnatte i fyrvokterboligene.

«Rekord-kommunen»

Utsira ble egen kommune i 1924. Ved første kommunevalg i 1926 ble 11 av 12 valgte representanter kvinner. Aasa Helgesen ble Norges og Europas første kvinnelige ordfører, noe hun var i to år.

Marte Eide Klovning er i gang med sitt 12. år som ordfører i Utsira. Tar hun noen år til vil hun være den lengst-sittende ordføreren i kommunen.

Helgesen står på sokkel utenfor kommunens rådhus og ønsker velkommen når det er blitt mandag morgen.

Når Utsira dukker opp i mediene er det ofte snakk om «minst, først, størst, på bunn eller på topp». Kommunen er for eksempel «alltid» er først ute med resultater når det er Stortingsvalg.

– Vi får mye oppmerksomhet. Det gir oss en stemme, sier Marte Eide Klovning. Hun er ordfører i Utsira kommune. Eide Klovning ble valgt inn i kommunestyret i 2012, ble ordfører før hun fylte 29 år og er nå ordfører på 12. året.

Hun representerer Utsiralista. I kommunestyret sitter det totalt 11 representanter. I formannskapet er det fem.

– Engasjementet for øye og kommunen er viktigere enn partipolitikk. Det er det lokale engasjementet som driver en, ikke nasjonal politikk, sier hun. Eide Klovning er medlem i AP. Hun er også vara på Stortinget.

Må levere til innbyggerne

Det serveres kaffe og prat på ordførerens kontor i kommunens kombisenter Siratun. Her holder administrasjonen til sammen med biblioteket, sykestuen og Sirahallen med idretts- og svømmehall.

Biblioteksjef Hildegunn Eek tok en dukkert før hun kom på jobb. For mens flere norsk kommuner har så dårlig økonomi at de sliter med å fylle vann i bassengene, kan du på Utsira bruke bassenget 24/7.

Mens andre kommuner i Norge sliter med holde biblioteket åpent, kan du på Utsira stikke innom biblioteksjef Hildegunn Eek for en bokprat alle hverdager i uka.

Biblioteket er et kombinasjonsbibliotek, det vil si at det er både et folke- og skolebibliotek. Det holder åpent neste alle dager i uka.

Alle kommuner i Norge skal ha et bibliotek, enten alene eller i samarbeid med en annen kommune. Det er pålagt ved lov.

– En kommune er en kommune, uansett størrelse. Utsira kommune er pålagt å levere akkurat de samme lovpålagte tjenestene som alle andre kommuner. Oppgavene er de samme, men omfanget er mindre.

Vi må levere det samme som for eksempel Haugesund, på andre siden av havet med 40 000 innbyggere, sier Tommy-René Stordal. Han er kommunedirektør i Utsira kommune.

Må kunne litt om mye

Stordal er innflytter. Han begynte i jobben som kommunedirektør 1. oktober i 2024.
– Det er en spennende stilling i en attraktiv kommune, sier Stordal om motivasjonen for å søke stillingen.

Å jobbe i en liten kommune er annerledes enn å jobbe i en større kommune, ifølge Stordal. Du må ha flere roller og være mye mer en generalist. Han er for eksempel også kommunens personalsjef.

Som innflytter opplever han å bli tatt godt imot.

– Det er kjekke og trivelige folk å jobbe sammen med. Det har mye å si på en liten plass. Jeg trives veldig godt, sier han.

Når arbeidsdagen er over og han går ut av rådhuset, opplever kommunedirektøren å bli møtt som privatperson.
– Alle vet hvem jeg er og hvilken rolle jeg har, men det er ingen som prater med meg om det på fritida. Det er ganske unikt, sier han.

Avhengig av regionsamarbeid

Kommunedirektøren er opptatt av at kommunen skal være god på basistjenester, som tilbud til barn og kulturtilbud. Andre tjenester, som eksempelvis renovasjon kan gjøres i samarbeid med andre kommuner i regionen. Store og små kommuner på Haugalandet samarbeider godt.

– Vi drar nytte av hverandre. Det er det mye å tjene på, for både store og små kommuner, sier Stordal.

Kommunedirektør Tommy-René Stordal mener det er viktig å levere gode basistjenester til innbyggerne.

Kommunen er øyas desidert største arbeidsgiver med 41, 8 årsverk.

For små og store

Mens kommune-Norge generelt sliter økonomisk, er så ikke tilfelle på Utsira. Her har de klart seg med det dem har. Første gangen Utsira kommune tok opp lån var i forbindelse med bygging av Siratun i 1984, men så ble det ikke tatt opp lån før i 2011 da de skulle bygge ny-skolen.

Sirakompasset ligger like bak kommunehuset Siratunet. Her er det barnehage, barne- og ungdomsskole, SFO (skolefritidsordning), voksenopplæring og kulturskole.

For tiden er det 25 elever på skolen. Elevene er delt i tre klasser; 1. til 4. går sammen, 5. til 7. og elevene på ungdomsskolen er samlet i en klasse. Det er seks lærere, men skolen sysselsetter over 10 personer.

I barnehagen er det fire stillinger. For tiden er det bare fem barn. Avhengig av barnekull varierer antall barn i barnehagen. For tiden er det bare fem barn. Det er litt få, ifølge personalet.

Det er viktig å rekruttere unge arbeidstakere til øya, mener Julia Faldt Faurholt (i midten). Her er hun sammen med kollegaene på skolen, Lyndsay (til venstre) og Janne, på arbeidsrommet på Sirakompasset.

Julia Faldt Faurholt jobber i barnehagen. Hun er blant annet også hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
– Vi er en liten barnehage, men vi får til mye. Vi har god tid til hvert enkelt barn og til foreldregruppa, sier Faldt Faurholt.

Hun er opprinnelig fra øya Læsø, Danmarks minste kommune. Da hun som ung flyttet derfra var det med et løfte om aldri å leve i et lite samfunn.
– Det var ikke noe for meg da jeg var ung. Jeg trengte mer plass, forteller Faldt Faurholt.

Ferdig utdannet og på jakt etter jobb, kom hun til Utsira via et rekrutteringsselskap. I motsetning til Lesø som har en aldrende befolkning, opplever Faldt Faurholt at Utsira er attraktiv for unge og at kommunen er i utvikling.

I dag bor hun på øya med samboer og tre barn.
– Det er trygt å vokse opp her. Barna lærer tidlig å ta vare på hverandre og leve i naturen, sier hun. Faldt Faurholt har funnet roen på Utsira.
-Her kan jeg leve med hvilepuls. Vi er privilegerte, sier hun.

Er de små liv laga?

Mer enn en gang er det stilt spørsmål ved om små kommuner som Utsira egentlig bør få være egne kommuner. For skal Norge ta seg råd til å ha kommuner der det for eksempel bare går fem barn i barnehagen?

Det er for tiden fem barn i  barnehagen. For bare noen år siden var det 16. 

Innbyggere på Utsira har kjempet flere kamper for å være egen kommune. Alle ganger har de vunnet fram.

– Jeg føler det er en vilje til å beholde små kommuner som Utsira. Det er en verdi for Norge å ha øysamfunn uti havet, sier ordføreren.

Hvorfor er det viktig, spør vi henne.
– Vi har et brennende engasjement for øya vår og vil være med og påvirke utviklingen av lokalsamfunnet, sier Marte Eide Klovning.

Hun synes det er vanskelig å se for seg for eksempel en kommunesammenslåing med Haugesund. Utredninger har også vist at det er lite å spare økonomisk ved å slå sammen kommunene.

– Utsira ville bare blitt en av veldig mange budsjettposter. Det blir vanskelig for et samfunn å blomstre. Vi vil alltid tape, tror ordføreren.

Vil så gjerne, men få får det til

Men for å overleve over tid, må kommunen ha noe mer å leve av. Alle kan ikke være kommunalt ansatte. Kommunen formelig skriker etter mer privat næringsliv.

Opp igjennom årene har det vært mange planer, store og små, for etableringer av arbeidsplasser. Men ofte er det blitt med planer.

Nå er de mest aktuelle planene flytende havvind (Utsira Nord-prosjektet), tradisjonelt oppdrettsanlegg i havet (Mowi-selskapet har fått konsesjon), og det er planer foret et landbasert anlegg. Sistnevnte er mest omstridt, men det er også dette prosjektet som lover flest arbeidsplasser til øya.

Det snakkes også mye om økt satsing på turisme.

Anders Myklebost er en av flere aktører i turistnæringen. Han har tro på å markedsføre Utsira som en grønn øy.

I Nordevågen ligger den lokale puben og spiseriet Dalanaustet. Her møter vi Anders Myklebost, som driver stedet på tiende året. Myklebost, opprinnelig fra Sandnes, er også styreleder i Utsira Næringsforum.

– Skal du drive her ute, kan du ikke gjøre bare én ting. Du må være mangesluggen for å få det til å gå rundt. Og du må være vaktmester, regnskapsfører og vertskap på en gang sier han.

Dalanaustet er mer enn en pub og et spisested. Det fungerer som kulturscene, møterom og flerbrukshus. Bygget, som opprinnelig er fra midten av 1800-tallet, ble pusset opp med støtte fra kommunen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge, og det har vært flere eiere før Myklebost overtok.
– Det tar tid å bygge opp noe her ute, sier han.

Myklebost mener turismen har potensial til å vokse, men i et bærekraftig tempo – uten at det tar av som i Lofoten.
– Det er en balansegang. Ferga er flaskehals og ventil. Full båt om sommeren betyr at kapasiteten er sprengt. Vi må sikre at både gjester og fastboende har en god opplevelse.

En grønn, liten øy

Myklebost mener Utsira har muligheter til å sette seg på kartet som en grønn, alternativ øy. Han er skeptisk til enkelte av de store industrielle prosjektene som vurderes. Blant annet det planer for landbasert lakseoppdrett. Han tror det kan ødelegge for turistnæringen.

Han påpeker at erfaringen viser at store anlegg ikke nødvendigvis gir flere fastboende eller flere barn i barnehagen.
– Kanskje vi heller skal sikre fem arbeidsplasser her og nå, og utvikle dem videre, sier han.

Når det gjelder havvind, er Myklebost mer pragmatisk. Her ligger beslutningene i Oslo og ikke på Utsira. Men kommer det flytende vindmøller uti havet, er han ikke i tvil:

– Solnedgangene fra Utsira Fyr blir ikke den samme! Men flytende havvind er ikke et irreversibelt naturinngrep. For oss handler det om å sikre lokal verdiskaping – skatteinngang og arbeidsplasser som faktisk kommer lokalsamfunnet til gode.

Hvis planer om flytende havvind – vindmøller – realiseres, vil utsikten fra fyret bli en annen enn i dag.

Han trekker fram at det er en høy terskel for å flytte til øya dersom du ikke har fast jobb eller et nettverk.
Selv er han innflytter. Han er gift med ordføreren.

Forholdene er små på øya. Mest på godt, litt på vondt.

Sikre for generasjoner som kommer etter

Tilbake til ordførerens kontor på rådhuset forteller ordfører Marte Eide Klovning at drømmen for en liten kommune som Utsira nettopp er å ha hjørnesteinsbedriften som gir flere titalls arbeidsplasser og som sikrer vekst og skatteinngang.

– Det er vanskelig å si nei til noen som lover mange arbeidsplasser, men samtidig må vi spørre oss: Hva tåler vi som samfunn?

Ordføreren og kommunedirektøren understreker at Utsira kommune på ingen måte er desperat etter noe nytt.

– Vi kan drifte denne kommunen i mange år fremover. Men på et eller annet tidspunkt må vi finne noe annet å leve av. Vi må legge til rette for næring, og ikke bare legge til rette for å bli vernet. Vi kan ikke bli en institusjon uti havgapet, sier kommunedirektør Tommy-René Stordal.

Fjerde generasjon kjøpmann

Når vi snakker om institusjon – noen vil nok karakterisere Joker Utsira nettopp som det, men da i ordets positive forstand.

Kafeen på Joker er et populært møtested, spesielt på de mørkeste og mest vindfulle vinterdagene.

Denne mandagen er det sol og blå himmel. Og høyt i toppen av flaggstanga utenfor butikken henger – et Newcastle-flagg!

Kort forklaring følger: Kjøpmann Kjetil Klovning er ihuga Newcastle-fan. Dagen før vant klubben den engelske ligacupen etter 2-1-seier mot Liverpool i finalen. Newcastle hadde aldri vunnet trofeet tidligere.

– Skal du innom Kjetil? Ja, han er i godt humør i dag, fortelles det. For selvfølgelig, «alle» vet at kjøpmannen på øya er Newcastle-fan.
– YEAH!, roper Kjetil, ikledd riktig fotballdrakt må vite, når det gratuleres med seier.

Kjetil Klovning er fjerde generasjon kjøpmann på Utsira. Han var aldri i tvil, han skulle overta butikken da faren ga seg.

Joker Utsira er den eneste butikken på øya og pr i dag også den største private bedriften. Det er fire årsverk fordelt på syv-åtte hoder.
– Vi skriker etter privat næringsliv. Det er alltid noe på gang, men det blir ikke mye av det. Det er vanskelig å drive noe på Utsira, blant annet fordi alt er dyrere her, sier han.

Klovning er ekte sirabu, som lokalbefolkningen kalles. Han var aldri i tvil om at det var kjøpmann han skulle bli.
– Nei, nei, nei, det var jeg aldri i tvil om, det visste jeg allerede da jeg i fireårsalderen gikk i hælene på far’ min i butikken. Det ligger tjukt i blodet. Jeg er fjerde generasjon. Oldefaren min begynte i 1936.

– Jeg gjør det ikke for å bli rik. Det er ingen gullgruve. Jeg gjør det fordi jeg brenner for det, og fordi det er givende og være med å utvikle Utsira som kommune og turistattraksjon.

Turister utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget, spesielt overnattingsturisme gir penger i kassa. Turistsesongen er fra påske til oktober. Klovning gleder seg.

Men, det er hverdager det er flest av.

– De fastboende er veldig lojale. De er bærebjelken i omsetningen.
At det også fra lokalbefolkningen er noe handelslekkasje til fastlandet, er ikke så rart, ifølge Klovning.

– Jeg kan ikke kjefte på naboen for at han kjøper doruller på OBS på fastlandet. Vi på butikken må konsentrere oss om vår jobb og om å være gode på det vi tilbyr, sier han.

Er prisen for høy?

Klovning sier takk for i dag til en kollega som stikker fra jobb relativt tidlig denne mandagen. Kollegaen skal rekke neste ferge til fastlandet.

Og når ferga legger fra kai, er det flere biler og passasjerer om bord enn da vi kom til øya dagen før. I salongen sitter og ligger unge gutter på stoler og taster på mobiltelefoner. De skal til fastlandet på fotballtrening.

Fortsatt er fiske- og småbruk del av næringsgrunnlaget på øya Utsira. 

Ordfører Marte Eide Klovning er en av flere foreldre som kjører gutta på trening denne dagen. Når treningen er over, går turen tilbake over havet til øya Utsira.

Det er prisen for å bo på en øy uten fastlandsforbindelse.

Det er verdt det, mener folk på Utsira.