Aldrende befolkning, mangel på arbeidskraft og økte kostnader setter press på kommuner i hele Norden. Utfordringen blir å levere gode tjenester i takt med innbyggernes økende forventninger, mener de nordiske kommuneorganisasjonene.
Hvordan står det egentlig til med kommunene vi bor i? Og hvilke utfordringer står vi overfor?
Arbeidsliv i Norden har vært i kontakt med noen som jobber tett på: De nordiske kommuneorganisasjonene.
Det korte, oppsummerte svaret på hvordan det står til er: Det står til liv, men det er krevende tider. Og hvordan skal kommunene fortsatt klare å levere tjenester til et stadig mer krevende publikum?
Samtlige som Arbeidsliv i Norden har vært i kontakt peker på at den største utfordringen fremover handler om demografiske endringer:
I Norge vil antallet over 80 år dobles de neste tiårene. I Sverige, Danmark og Finland peker pilene samme vei. Samtidig vokser ikke den yrkesaktive delen av befolkningen like raskt.
– Vi står overfor en stor demografisk endring, hvor andelen eldre vokser kraftig, mens andelen i yrkesaktiv alder stagnerer. Det betyr at det blir mye større behov i befolkningen for velferdstjenester, som utfordrer særlig kommuner og fylkeskommuner, samtidig som det blir betydelig mangel på kompetanse og arbeidskraft.
I tillegg mister vi viktig arbeidskraft fordi mange står utenfor utdanning og arbeid, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i Kommunesektorens organisasjon (KS) i Norge.
Administrerende direktør Kristian Vendelbo i Kommunernes Landsforening (KL). Foto: KL
Administrerende direktør Kristian Vendelbo i Kommunernes Landsforening (KL) i Danmark er heller ikke i tvil om hva han skal svare når vi ber han liste opp utfordringer for kommunesektoren.
For ifølge ham er det egentlig bare én utfordring som det er verdt å snakke om i denne sammenhengen:
– Kombinasjonen av en voksende eldre befolkning og en betydelig arbeidskraftmangel er vår største utfordring fremover, sier administrerende direktør Kristian Vendelbo i KL.
Et hovedspørsmål er hvordan møte demografi-utfordringene når det samtidig er mangel på arbeidskraft. Felles for de nordiske landene er nemlig også:
Sjeføkonom Emelie Värja i Sveriges Kommuner och Regioner (SKR) mener at det ikke er mulig å løse bemanningskrisen kun ved nyrekruttering. Kommunene må i stedet få folk til å stå lengre i jobb, jobbe mer heltid og det må tenkes nytt om arbeidsmetoder.
Sjeføkonom Emelie Värja i Sveriges Kommuner och Regioner (SKR). Foto: SKR
– Demografiske trender og svak befolkningsvekst tyder også på en langsom økning i antall sysselsatte, mens behovet for personell i velferden er stort. Og det er en av velferdens største utfordringer. Gruppen som står utenfor arbeidsmarkedet, er som regel langt fra å være ansettbare.
Her kreves det ulike arbeidsmarkedspolitiske satsinger for å kunne matche en jobb senere, sier Emelie Värja i SKR.
I Norge oppstod det i 2024 en akutt økonomisk krise i norske kommuner på grunn av høy prisvekst og høye renter og sterk kostnadsvekst i tjenestene over flere år. Staten bevilget 10 milliarder kroner ekstra til kommunene i 2024 og 2025, men resultatet i 2024 ble likevel nær 4 milliarder kroner i minus.
Men mer penger er ikke nok for å løse kommunenes utfordringer, ifølge KS i Norge.
– Vi kan ikke bemanne eller betale oss ut av disse utfordringene, fordi det rett og slett ikke vil være nok arbeidskraft.
For å sikre bærekraftige velferdstjenester framover, må kommunesektoren bruke ressursene den har mer effektivt, og vi må mobilisere mest mulig arbeidskraft. Det vil kreve store endringer, vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer tjenestene og arbeidet, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.
Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS. Foto: KS
Han mener at for å løse større oppgaver med færre ressurser, må kommuner og fylkeskommuner omstille, jobbe på andre måter, bruke digitale muligheter og utvikle og beholde eksisterende arbeidskraft.
– Kommunesektoren må i langt større grad diskutere hvor grensene går for offentlig velferd – en diskusjon som nok vil medfører veldig vanskelige politiske prioriteringer, sier Gangsø.
Selv om den norske kommuneøkonomien synes å kanskje være under størst press i Norden, er den utfordrende i flere av de nordiske landene. Det fortelles om:
Finland rapporterer om vedvarende underskudd, mye på grunn av nasjonale reformer der kommunene har fått større ansvar, men uten tilstrekkelig finansiering.
– Regjering etter regjering har økt kommunenes ansvar, men forsøk på å redusere standarder og lette kommunenes økonomi har vist seg nesten umulige. I stedet har staten strammet inn den overordnede kontrollen over offentlig sektor. Kommunene har brukt egne omstillingstiltak for å kutte utgifter og redusere tjenestenettverk, noe som har lettet på økonomien, sier sjefsøkonom Minna Punakallio i Kuntaliitto i Finland.
Sjeføkonom Emelie Värja i SKR forteller at Sverige generelt har en sterk kommunesektor.
– Det har vært to tøffe år med høye kostnadsøkninger, hvor spesielt pensjonskostnadene har økt. Vi er nå over det, noe som gjør at forholdene ser bedre ut. Til tross for høy investeringsvekst har sektorens finansielle styrke samlet sett holdt seg konstant eller økt, noe som tyder på at kommunesektoren likevel har klart dette, sier hun.
Fremtidige investeringsbehov i Sverige vil imidlertid ha en annen type dynamikk, ifølge Värja. Flere små kommuner med synkende folketall sliter særlig med å finansiere nødvendige investeringer.
Hva skal til for å sikre bærekraftige kommunale tjenester i fremtiden? Det pekes ofte på behovet for modernisering og smartere løsninger. Teknologi, bedre planlegging og økt samarbeid med frivillige og næringsliv trekkes frem som sentrale verktøy.
Samtidig er det store forskjeller mellom små og store kommuner, noe som skaper ulike forutsetninger for omstilling.
Sjeføkonom Minna Punakallio i Kuntaliitto i Finland. Foto: KL
– Selv om Finland som helhet er på vei mot økonomisk vekst, kan det hende at enkelte kommuner må erkjenne at vekst ikke nødvendigvis er svaret på deres utfordringer. I stedet handler det om å tilpasse seg klokt.
Et av spørsmålene er hvordan vi kan organisere tjenester av høy kvalitet og sikre god livskvalitet over hele landet – også der det bor få mennesker, sier sjeføkonom Minna Punakallio i Kuntaliitto i Finland.
I Danmark er ikke penger hovedproblemet, så lenge kommunene driver god økonomistyring, ifølge administrerende direktør Kristian Vendelbo i KL. Han er mer bekymret for om innbyggerne faktisk aksepterer premisset for den økonomiske balansen: at servicenivået i kommunene forblir uendret.
– Spørsmålet er om danskene vil akseptere at stram økonomistyring ikke gir bedre tjenester, sier Vendelbo. Forventningene hos innbyggerne stiger i takt med økende velstand, og dermed også kravene til offentlig velferd.
Samtidig påpeker han at god velferd ikke bare handler om finansiering, men også om tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Allerede nå merkes knapphet på arbeidskraft både i offentlig og privat sektor, en utfordring som vil forsterkes i årene fremover.
Når kommuner får dårligere råd, må politikerne prioritere. I Drammen kommune i Norge ble det foreslått å legge ned flere skoler. Det skapte opprør blant innbyggere. Foto: Line Scheistrøen
Finland
Danmark
Norge
Island