Millioner fra oppdrettsnæringen bidrar til fellesskapet og til aktiviteter på Frøya – fra karneval og språkkafé til nedbetaling av kommunal gjeld. Men kommunen er sårbar fordi den er veldig avhengig av én næring.
Havbruks- og fiskerikommunen Frøya består av flere bebodde øyer og teller i alt 5 600 innbyggere. De fleste i kystkommunen bor rundt om i grender på hovedøya, et par timers kjøretur fra Trondheim.
I Frøya kommune var veksten i folketallet i perioden 2010–2022 på 22 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag fylke som helhet.
Oppdrettsnæringen sysselsetter mange i Frøya kommune.
Havbruksfondet er et norsk, statlig fond som har inntekter fra produksjonsavgift, salg og auksjoner knyttet til fiskeoppdrett i Norge. Fondet ble opprettet av Stortinget i 2015.
I 2024 betalte fondet ut over 3,7 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner som har fiskeoppdrett. Frøya kommune fikk 153,1 millioner kroner.
Skattejakt, kostymer og musikk setter gjerne forsamlingen av unge og voksne nesten på hodet under populære show i grendehusene. Anne Sofie Kristoffersen leder Flatval grendelag. Hun er klar på at overføringene av penger kommunen får fra Havbruksfondet gir stor verdi for folket i grendene.
Fullt hus med utkledde barn og klovner når det inviteres til fest på grendehuset.
– Å ha grendehuset som samlingssted betyr mye. Det er den lokale møteplassen. Kommunens bidrag har gjort det mulig for oss å oppgradere huset vårt betydelig, noe som har gitt både unge og eldre et samlingssted vi kan være stolte av, sier hun om Svanheim grendehus.
Pengestøtten går til å kjøpe nye spill og annet utstyr voksne og barn bruker på tilstelningene som ofte trekker fulle hus. Grendehusene brukes blant annet til basarer, fester, revyteater, loppemarked, bingo og dans.
Bygdefolket på Frøya har i alt 23 grendelag og velforeninger med høy aktivitet.
– Pengestøtte har skapt en enda mer levende og inkluderende møteplass. Vi ser hvor stor glede lokalsamfunnet har av de forbedringene som er gjort.
Vi føler kommunen virkelig ser verdien av lokalt engasjement og at pengestøtten bidrar til å styrke fellesskapet vårt, forteller Kristoffersen.
Hun mener hele øysamfunnet drar nytte av Havbruksfondet.
– Badeplassen Husvatnet er et annet bevis på det, for der er det «fullt» med badeglade gjester fra mai til august, forteller Kristoffersen.
Frøya er Norges største laksekommune. 28 prosent av innbyggerne er i familier av arbeidsinnvandrere i lakseindustrien. De fleste kommer fra Øst-Europa og bor på den 152 kvadratkilometer store hovedøya.
Ekteparet Stian Pachov og Milena Pachova er aktive i grendelag og Norsk folkehjelp, med språkkafé. De bruker flere av grendehusene.
– Vi søker penger til aktivitetene og grendelaget. Loddsalg er ikke nok til å skifte tak og leie inn elektriker og andre vedlikeholdsoppgaver. Også mange besøkende kommer til arrangementene våre, for Frøya har over 1 000 fritidsboliger, forteller Milena Pachova.
Hun er aktiv i lokalpolitikken sammen med mannen. Han er også tillitsvalgt ved hjørnesteinsbedriften, lakseslakteriet til SalMar AS, og han er lokal LO-leder.
Pachova fremhever betydningen av sosiale møtesteder for grendene.
– Vanlige åpne kafeer finnes ikke utenfor Frøyas sentrum Sistranda. På grendehusene har folk bryllup, bursdager og konfirmasjoner, sier hun, som til daglig jobber med voksenopplæring i kommunal regi.
Under filmfestivalen i Berlin nylig ble Frøya tildelt den prestisjetunge prisen for Europas beste filmlokasjon. Det takket være blant andre toppserien «Milliardærøya» på strømmetjenesten Netflix, som har gjort Frøya viden kjent.
Serien skildrer konflikten som oppstår i kampen om eierandeler i industrien på ei lita øy, og tema er også de negative miljøpåvirkningen av fiskeoppdrett. Det er filmet på flere lokasjoner på Frøya.
Omtrent halvparten av de medvirkende i fiksjonsserien kommer fra Frøya. Flere av de lokale skuespillerne startet på scenene i grendehusene.
Ordfører Kristin Strømskag (H) er stolt av at Frøya er størst på havbruk i Norge.
Kristin Strømskag er stolt ordfører i Frøya kommune.
– Vi har måttet bygge ut og pusse opp barnehager og skoler som gjør at gjeldsgraden til kommunen er høy. Av pengene fra Havbruksfondet bruker vi 60-70 prosent til å spare eller nedbetaler lån for å bidra til en sunnere økonomi for kommunen. Pengene fra Havbruksfondet gir mulighet til å satse, poengterer Strømskag.
Pengene fra Havbruksfondet kommer også ungdom og næringsaktører på Frøya til gode.
– Havbruksnæringa buker arealer og resurser fellesskapet eier og da er det viktig at penger fra fondet går direkte tilbake til innbyggerne, sier Strømskag.
Flere av oppdrettsmilliardærene på Frøya har flyttet til Sveits.
– Hva gjør Frøya hvis flere laksemilliardærer flytter til skatteparadiser?
– Personlig formue var tidligere en stor andel av kommunens inntekter. I fjor la regjeringa om skattesystemet og en vesentlig mindre del går til kommunene. Hoveddel går til staten og det innebærer at utslagene økonomisk ikke blir så store for kommunene hvis noen flytter. Men Frøya er fortsatt i en krevende omstilling etter omlegginga, innrømmer ordføreren.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) rangerer kommunene i Norge i et «kommunemesterskap.» I 2024 havnet Frøya på 66. plass av 356 kommuner.
– Vi gjør det dårlig fordi så mange som 1 750 av kommunens 5 600 innbyggere jobber direkte eller indirekte i havbruksnæringa. Frøya har ikke så mange bein å stå på hvis noe skjer i næringa.
SalMar har omtrent dobbelt så mange ansatte som kommunen, forklarer ordføreren.
Det er spesielt at en distriktskommune som oss har en privat arbeidsplass med flere ansatte enn vi har ansatte i kommuneadministrasjonen, sier Strømskag.
Frøya kommune sliter til dels med å rekruttere ansatte. Mange vil heller tjene bedre penger i laksenæringa, istedenfor å jobbe i yrker i oppvekst-, helse- omsorg med lavere kommunale lønninger.
Lav kroneverdi og bedre levekår i Øst-Europa er andre sider av utfordringene med rekruttering til Frøya.
I perioder har barnehager vært tvunget til å stenge deler av dagen i mangel på ansatte. To private barnehager ble nylig kjøpt opp av kommunen for å kunne drive videre.
Kommunen har lykkes noe med å tiltrekke seg nye ansatte til ubesatte stillinger blant annet med bonusordninger, forklarer ordfører Kristin Strømskag (H).
Milena Pachova og Stian Pachov har hatt flere språkkaféer med inkludering og god sosialt samvær i Titran grendehus.