Utgifter til tolker øker kraftig i Norge - men fortsatt underforbruk

Norsk tolkeforening er en fag- og interesseorganisasjon for tolker. Den har utsatt valget på nytt styre, men forrige styreleder er Alexandra Therese Solaas. Vi spør henne hvorfor det offentliges utgifter til tolker har gått vesentlig opp?

- Økningen kommer blant annet fordi det har vært et stort underforbruk av tolker. Hvis det oppstår en misforståelse under tolkningen i en sak i det offentlige kan det fort bli dyrere, fordi saker havner i flere instanser til ny behandling. I Norge er høyt kvalifiserte tolker et knapphetsgode, sier Solaas. Hun jobber som autorisert tolk med typiske oppdrag som å tolke rettsaker og politiavhør, og oversetter mellom norsk og engelsk.

Dette var også én av konklusjonene i den offentlige utredningen som lå til grunn for arbeidet med å innføre en ny tolkelov i Norge, Tolking i offentlig sektor (NOU 2014:18) Norge. 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, er den nasjonale fagmyndigheten for tolking i offentlig sektor, og skal bidra til at offentlig sektor har god tilgang på kvalifiserte tolker. I sin årsrapport for 2019 skriver IMDi:

«I 2018 ble det utført over 800 000 tolkeoppdrag i offentlig sektor, til en antatt verdi av 835 mill. kroner. Bruken av kvalifisert tolk har økt fra 38 prosent i 2017 til 42 prosent i 2018. Hele 58 prosent av tolkeoppdragene ble altså utført av tolker uten dokumenterte kvalifikasjoner i Nasjonalt tolkeregister. Selv om dette er en svak forbedring fra 2017, er den høye bruken av ufaglærte tolker en utfordring for både rettsikkerheten, tilliten til det offentlige og profesjonalisering av tolkesektoren.»

Joanna Godlewska. Foto: Privat

Joanna Godlewska er statsautorisert tolk og tolkeutdannet i polsk og russisk med cand. philol. fra Universitetet i Oslo. Hun er også styremedlem i Norsk tolkeforening.

- Der man ikke brukte tolk før har man nå begynt å bruke tolker. Ved bruk av kvalifiserte tolker sparer det offentlige mye penger. Jeg kjenner saker der ukvalifiserte tolker har gjort dårlig arbeid. Jeg får selv oppdrag med å kontrollere opptak av avhør der ukvalifiserte tolker håndterte tolkingen. Kostnadene kunne spares hvis man brukte kvalifisert tolk i utgangspunktet, sier hun.

- Eksempel på fordyrende praksis er også at det offentlige har brukt tolker som ikke står i tolkeregisteret. Brukere av tolketjenester må innse at kvalifiserte tolkere er nøkkelen til god kommunikasjon som igjen vil spare det offentlige for store midler. God tolkning ivaretar rettssikkerhet, pasientsikkerhet og godt barnevern, sier hun.

Ny tolkelov

For første gang har Norge fått en en egen lov som regulerer offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk.

- Lovverket er endret fra juni 2021. Tolkeloven stiller krav om å bruke kvalifisert tolk og definerer hva en kvalifisert tolk er, sier Joanna Godlewska.

Tolkeloven slår fast at når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk, når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig helsehjelp og andre offentlige tjenester. Det skal da brukes kvalifiserte tolker, det vil si tolker som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Den nye loven medfører at Norge vil ha behov for langt flere kvalifiserte tolker enn tidligere, selv om det kan gis dispensasjon fram til 31. desember 2026.

Kvalifisering av tolker, herunder autorisering, utdanning, testing og kurs, har vært samlet hos universitetet OsloMet, men fra 2020 har også Høgskulen på Vestlandet startet et grunnleggende studietilbud for tolker.

Ved begynnelsen av i år var 1 653 tolker i 72 språk oppført i tolkeregisteret .

- Loven klassifiserer tolkene i flere kategorier. Det tar fire år med utdanning for å bli tolk på nivå A. Nivå E er det laveste og krever et to dagers kurs for å få godkjenning, sier Joanna Godlewska.

Pandemi ga vansker

Pandemien 2020 – 2021 har fått store konsekvenser for tolkene og gjør at statistikken ikke helt kan sammenlignes med tidligere år.

85 prosent av alle tolker i Norge fikk færre oppdrag 2020, viser en undersøkelse IMDi bestilt.

Det er blitt registrert en økning i bruk av fjerntolking, og skjermtolking har hatt en oppgang. Både tolker og tolkebrukere viser seg å være positive til dette, til tross for noen tekniske utfordringer, hevder IMDi.

- Ved å øke andelen skjermtolking kan tolkenes arbeidstid benyttes mer effektivt og sikre tilgang på gode tolketjenester over hele landet. Bruken av skjermtolking har kun vært 1 prosent av den totale oppdragsmengden, skriver IMDi i sin årsrapport.

Teknikken må fungere

Alexandra Therese Solaas på Norsk Tolkeforening understreker at teknikken må fungere.

- Det er ikke nok å bruke en mobiltelefon og tolke igjennom et møte med flere parter i et møterom. Man må ha utstyr så en hører hva som blir sagt. Vi er avhengig av fungerende utstyr for å kunne jobbe på en forsvarlig måte. Domstolene har plutselig fått midler til å ha videoavhør, men den tekniske løsningen domstolene har i dag kan ikke brukes til simultantolkning, sier hun.

- Kvaliteten på tekniske løsninger har mye å si. Når man som tolk ikke hører hva som blir sagt via en dårlig forbindelse, får vi ikke gjort jobben vår. Tolkning i tegnspråk har ikke sjans hvis videoforbindelsen er dårlig, sier Solaas.

- Det er frustrerende å stå i en rettssal og tolke når man ikke har god lyd eller ikke hører helt hva som sies. Så nye tekniske løsninger har store fordeler, men også svakheter. Man må være veldig bevisste på begge deler, sier hun.

- I møter må all teknologi fungere som den skal. Ellers må det være en god plan B, for tolken er ikke tekniker og har ikke ansvaret for reserveløsninger, slår Solaas fast.

Situasjonen avgjør

Med gode løsninger har mange i samfunnet generelt god erfaring med å jobbe fra hjemmekontor.

- For tolker avhenger det av hvilken situasjon tolkingen skal foregå. For eksempel innen psykiatri kan hjemmekontor være vanskelig, eller når barn er inne i bilde.

- Er rettslige avhør og møter om barnevern så følsomme at de må tolkes av et menneske som er til stede?

- Mange hensyn må tas og man må være i samme rom i mange situasjoner. Forskjellene mellom saker kan være stor, for eksempel i saker med alvorlig kriminalitet. En person kan takle å ha tolken på telefon fra et annet sted, mens en annen da ikke fatter hva som skjer, sier Alexandra Therese Solaas.

Korona-kontrast

Korona-pandemien har ført til store endringer i bruk av tolk i offentlig sektor i Norge. I flere
måneder som følge av nedstengningen i mars 2020 ble antall tolkeoppdrag drastisk redusert, i
sterk kontrast med det økende behovet for informasjon blant innvandrerbefolkning, og
særlig blant de som ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad, skriver IMDi i sin årsrapport for 2020. 

Den drastiske nedgangen i nye tolkeoppdrag, samt økt avbestilling av planlagte tolke-oppdrag, tydeliggjorde behovet for mer ordnede arbeidsforhold og vilkår for tolker i Norge. Pandemien understreket hvor sårbart tolkeyrket er, da de fleste praktiserende tolker er frilansere, ifølge IMDi sin rapport.

Tolkene i Norge har hatt en tøff tid bekrefter Solaas til Arbeidsliv i Norden.

- Eksempelvis tegnspråktolker er frilansere, for vi som er språktolker må være frilansere. For blir man ansatt noe sted risikerer man å bli inhabil. Frilansere har hatt nesten ingen oppdrag under pandemien. Når vi så har snakket med NAV om kompensasjon av tapt inntekt, virket det som NAV ikke forsto hvordan tolkene jobber. Behandlingen vi har blitt utsatt for er mildt sagt frustrerende.