Hva kan kommuner i Norden lære av hverandre?

Jeg ser dem nesten hver dag, 1.- klassingene som går til skolen. I fjor høst, på starten av skoleåret, går de gjerne i følge med foreldre. Nå på våren går flere og flere alene eller sammen med klassekompiser.

1.klassingene er trygge. På skoleveien og på skolen.

Rødskogen skole ligger i Drammen kommune i Norge. En dag i oktober i fjor ble plutselig hverdagen til elever, foreldre og ansatte snudd på hodet.

Kommunen måtte spare 150 millioner kroner. På kuttlista sto seks skoler. En av skolene var Rødskogen skole.

På samme tid var om lag 100 skoler rundt om i landet nedleggingstruet eller vedtatt nedlagt på grunn av dårlig økonomi i kommuner og fylkeskommuner.

Planen om å legge ned skoler skapte debatt og store protester blant elever, lokalbefolkning og politikere.

Når noe sånt skjer i nærmiljøet vårt tar vi i bruk det vi kan i et lokaldemokrati: Vi går i demonstrasjonstog, vi skriver leserinnlegg, bruker sosiale, henger opp protestplakater, ja overalt i kommunen er opprøret synlig.

«BEVAR SKOLENE» sto det i lang tid – godt synlig for alle – i den lokale slalåmbakken i Drammen.

Og mot normalen; vi skriver høringssvar, møter opp i formannskap og kommunestyremøter. Vi deltar i lokaldemokratiet. Fordi vi vet at innbyggere har en viktig stemme og roper vi høyt nok kan vi nå fram med budskapet.

Etter måneder med protester og usikkerhet ble alle skolene i Drammen fredet. Kampen om nærskolen er utsatt i to år. I ventetiden skal en ny skolestruktur utredes.

Dette er en del av livet i kommunen vi bor i. For ja, vi bor alle i en kommune i Norden. Det er over 1100 av dem i de nordiske landene. Noen er bittesmå, andre veldig store, - i folketall og i areal.

Den minste av dem alle i folketall, er Tjörneshreppur på Island, med 53 innbyggere. For en tid tilbake gikk det bare to elever på skolen.

På Island, som i flere nordiske land, stilles spørsmålet: Har kommuner med bare noen hundre innbyggere livets rett? Ja, absolutt, er svaret vi får når vi besøker Norges minste kommune i folketall, Utsira.

Her møter vi også Julie Faldt Faurholt. Hun kommer opprinnelig fra øya Lesø, Danmarks minste kommune. Da hun flyttet hjemmefra var hun fast bestemt på å aldri mer på et så lite sted.
Tilfeldigheten gjorde at den danske kvinnen kom til Utsira. Og her fant hun ro.
–  På Utsira er det trygt for barna å vokse opp, sier Faldt Faurholt. Hun jobber i kommunens barnehage.

En av fem innbyggere i Utsira er ansatt i kommunen. Behovet for mer privat næringsliv er skrikende.

På Frøya, en annen øykommune i Norge, er det ikke et problem. Her jobber så mange som 1 750 av kommunens 5 600 innbyggere i havbruksnæringa.
Frøya kommune har ikke så mange bein å stå på hvis noe skjer i næringen, innser ordfører Kristin Strømskag.

Ulike utfordringer til tross, noen er felles for hele kommune-Norden:
Samtidig som befolkningen blir eldre, er det færre folk i arbeidsfør alder enn i generasjoner før. Vi har ikke nok hender til å møte framtida, spesielt innen helse- og omsorg er det prekært.

Sveriges Kommuner och Regioner (SKR) mener at det ikke er mulig å løse bemanningskrisen kun ved nyrekruttering. Kommunene må i stedet få folk til å stå lengre i jobb, jobbe mer heltid og det må tenkes nytt om arbeidsmetoder.
– Kommunene må vise at de tilbyr meningsfulle jobber, sier Bodil Umegård i SKR.

I Pajala kommune, nord i Sverige, er kommunen glad for at gruvedriften sysselsetter mange. Men det gjør at kommunen sliter med å beholde og rekruttere folk.
Nå ser kommunen til Finland for å rekruttere mer personal til helse- og omsorg.

Å tenke nytt, er også et mantra i kommunene i Danmark. I Helsingør kommune har ansatte fått mer frihet under ansvar. Det har gitt ansatte arbeidsglede og motivasjon på jobben.
– For ledere i barnehagene og for meg som sjef var det en spennende prosess å lære å lede med mindre bruk av styringsverktøyer uten å gå på kompromiss med kvaliteten, sier Helene Horsbrugh i Helsingør kommune.

En styrke på kommunekontorer i hele Norden er kompetente ansatte, ifølge den finske kommuneforskeren Siv Sandberg.

– Kommunene er flinke til å omstille seg til en ny virkelighet og gjøre det beste ut av det de har. Vi er kanskje blinde for det, men vi har en veldig velutdannet og profesjonell ledelse i kommunene, sier hun.

Og det er nødvendig, mener forskeren, fordi kommunene står overfor store økonomiske utfordringer.

Administrerende direktør Kristian Vendelbo i Kommunernes Landsforening i Danmark er bekymret for om innbyggere vil akseptere at stram økonomistyring betyr tjenester på status quo.

For vi innbyggere har forventninger til tjenester i kommunen vi bor i. Ja, vi forventer at 1.– klassingene også fremover skal kunne gå trygt til nærskolen.

God lesing!