Inger Støjberg: fra dristige utspill til brede forlik

Det begynte med "ungeforliket" som hun uten knussel kaller en gigantisk satsing for å få unge i jobb eller skole. Satsingen innebærer blant annet at unge som melder seg som arbeidssøker på et Jobcenter, skal få tilbud om noe å gjøre innen en uke. Praksisplasser skal løfte flere inn i arbeidslivet, skoletrøtte under 18 år kan få prøve seg i arbeidslivet og unge som mangler papirer, skal få mulighet til å få en utdanning. 

For stort til å sloss om

- Jeg syns det er et viktig signal å sende til de unge: Uavhengig av om man er liberal eller sosialist så står vi sammen om at de unge skal ha gode muligheter for å komme i arbeid og ha en god start på arbeidslivet. Man kan si det litt flott og kanskje litt høytidelig at det nesten er for stort til å sloss om rent politisk.

Hun legger hånden symbolsk over hjertet og fortsetter:

- Jeg er liberaler, inn til det innerste, men det forhindrer ikke at man må kunne samarbeide både med sosialdemokrater og de radikale.

Nå vil hun ha et bredt forlik om en ny gigantinnsats for å hindre at arbeidsledigheten biter seg fast.

- Det er viktig for meg å gjøre alt jeg kan for å imøtegå de skadevirkninger den internasjonale finanskrisen skaper. Jeg kan ikke skaffe ordrer til ordrebøkene, men jeg kan sørge for at beskæftigelsessystemet virker.

Likestilling

Det er allerede sent på ettermiddagen når jeg blir vist vei til kontoret hennes. I døren møter jeg en annen journalist. Når jeg er ferdig, skal hun holde foredrag om beskæftigelsespolitikken for Venstres folketingsgruppe.

Da Inger Støjberg ble utnevnt til beskæftigelsesminister i april 2009, ble likestillingspolitikken for første gang lagt til arbeidsdepartementet. Når regjeringskabalen legges på nytt i slutten av februar 2010 blir ansvaret for likestillingspolitikken flyttet til ministeriet for klima og energi.

Som likestillingsminister var hun imot kvotering og øremerking av foreldrepermisjon for å fremme likestilling, selv om likelønn og flere kvinner i ledelse var tema på agendaen. Øverst på prioriteringslisten for likestillingsarbeidet sto valgfrihet, for eksempel valgfrihet for innvandrerkvinner:

- For meg er det en grunnleggende verdi at man skal velge i frihet. Jeg vil ikke blande meg i hva de velger, men om de velger i frihet eller under tvang. Det er for eksempel for få innvandrerkvinner som arbeider. Jeg er ikke sikker på om de velger i frihet. Jeg er heller ikke sikker på om det alltid er kvinnene selv som velger om de vil gå med tørkle eller ei, eller om de er fri til å velge den utdannelse de vil ta.

Tidlig engasjert

Friheten til å velge er grunnleggende for liberaleren Inger Støjberg. Jeg lurer på om det er Siv Jensen og Fremskrittspartiet som er søsterpartiet i Norge. Hun er medlem av det liberale Venstre sier Inger Støjberg, med tyngde på ordet liberal. Hun snakket for Fremskrittspartiet i Norge for ett år siden om ”fritt valg”; fritt valg til daginstitusjoner, fritt valg av A-kasse, fritt valg av sykehus, kort sagt - fritt valg.

- Når liberale partier i Norden ber om det, så taler jeg, sier hun.

Engasjementet har hun hatt siden gymnaset.  Det begynte med innsamlingsaksjonen Operasjon Dagsverk.

- Jeg gjorde opprør mot de venstreorienterte som drev innsamlingen det året, og arrangerte en alternativ innsamling der hele beløpet ble sendt direkte til en hjelpeorganisasjon uten fradrag av administrasjonskostnader.

Som 20-åring ble hun valgt inn i det regionale AMS råd. Det er nå nedlagt som følge av omleggingen av beskæftigelsessystemet.

Mens hun snakker varmt om hvor viktig trepartssamarbeidet er i beskæftigelsespolitikken, trekker jeg frem et sitat fra hennes tid som Venstres ordfører, der hun skriver at LO står for ”løgn og opspind”. Er det noe hun fortsatt mener?

Det glimter til i øynene og ansiktet får den ekstra gløden. Hun likte godt posisjonen som Venstres ordfører og ansikt utad. Være talskvinne i mediene, raskt på banen, skjerpet og spisset.

- Det var spennende ”å tegne butikken”, ta del i de store diskusjonene fra en prinsipiell distanse, tett på regjeringen, men uten å fordype seg i saksområdene. Det er fordelen med å være minister, at man kan få lov til å fordype seg i et område.

- Som politisk ordfører må man være provoserende skarp noen ganger for å få frem budskapet. Jeg er ikke i tvil om at LO kjenner min holdning. Vi har et godt samarbeid. Trepartssamarbeidet er meget viktig på beskæftigelsesområdet.

Jeg ser plutselig en plakat i kroken på kontoret der det står: ”Støjberg Vi vil ha arbeidsro” undertegnet Byggfagene.
Det viser seg å være fra en demonstrasjon. Den første hun opplevde etter å ha blitt minister. De sto utenfor kontoret og ropte, og det var musikk og sang. Hun var ikke invitert, men gikk ned, forteller hun, og spurte direkte om hun kunne få skiltet. Det fikk hun. Nå står det i kroken på kontoret hennes.

- Sånn er forholdene i Danmark, sier hun leende. Så husker hun Byggfagene.

Langtidsledige

”En arbeidsløs er en arbeidsløs for meget”, var Støjbergs uttalelse da hun tiltrådte som minister. Det står hun fast på. Derfor har hun endret en lang rekke regler for å bedre beskæftigelsessystemet, forteller hun.

- Det er klart at min største oppgave er å sørge for at det er mennesker som kan ta seg av dem som har vært så uheldige å miste arbeidet. For langt de fleste mennesker er det å ha et arbeid helt sentralt for deres identitet. Derfor er også arbeidsmarkedspolitikken ualminnelig viktig, og derfor er det også ualminnelig viktig at jeg bakker opp med et system som faktisk virker, og hjelper folk tilbake i jobb.

- Da ledigheten var på det laveste, for halvannet år siden, var det 45-46 000 ledige i Danmark. Det var færre enn antallet mennesker stadion i København kan romme. I dag er ledigheten 121 000. Historisk sett er det fortsatt lavt. Men det forhindrer ikke at for dem det gjelder, er det en trist situasjon å være i, sier Inger Støjberg.

Hun har laget ”en gigantisk satsing på de unge”. Nå er ”kanonene rettet mot de langtidsledige”.

- Det er et veldig viktig problem og derfor blir det også puttet meget krutt i kulene. I horisonten ser jeg at langtidsledigheten begynner å stige, og før den biter seg fast skal jeg gripe tak i den.

Samtidig advarer hun mot å forstørre problemene og viser til det fleksible danske arbeidsmarkedet.

- Denne fleksibiliteten innebærer at det selv i slike krisetider er mer enn 10 000 mennesker som hver uke får en ny jobb. Siden starten på finanskrisen har 560 000 personer fått ny jobb. Det betyr at man ikke som arbeidsløs behøver å stå å se på fotballkampen som utspilles, og vente på neste kamp, eller til finanskrisen er over, for å få spilletid. Det bildet er feil, fordi det er mer enn 10 000 inn- og utskiftinger hver eneste uke, sier hun ikledd fotballsjargongen.

- Hvordan skal kruttpakken se ut?

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene er ekstremt viktige spillere på det danske arbeidsmarked. Dem har hun innkalt til samråd. Nå står hun på farten til å reise rundt i landet på det hun kaller inspirasjonsmøter, for å la seg inspirere av folk som står i problemene til dagen. Når hun er ferdig med det, kommer hun med et samlet innspill etter planen i april. Hele pakken skal finansieres over eget budsjett.

Arbeidsmiljø?

- Min generasjon forventer at arbeidsmiljøet er i orden. At man kan trives på arbeidsplassen, at man ikke kommer til skade og at man utvikler seg i jobben.

Det er en selvfølge for hennes generasjon, påstår hun.

- For 10-15 år siden så det helt annerledes ut. Da måtte man kjempe for et godt arbeidsmiljø, nå skal det bare være i orden. Vi laget en stor velferdsavtale i Danmark i 2006. Da satte vi av penger i et fond for å sikre at folk ikke skal bli nedslitte i sitt arbeid. Jeg har nylig forhandlet frem en avtale slik at man også i små virksomheter kan arbeide med arbeidsmiljøet. Avtalen er laget i bredt forlik med partiene i Folketinget. Jeg tror at både sosialdemokrater og liberale er for et godt arbeidsmiljø.

Nordisk samarbeid en styrke

Hva med det nordiske samarbeidet – lar hun seg inspirere av det?

- Jeg hadde mulighet til å snakke til Nordisk Råds samling her for leden som Likestillingsminister. På noen områder er det klart vi er forskjellige, som for eksempel når det gjelder kvotering og øremerking av barselpenger, men våre strukturer er jo så like, så vi har likevel mye å lære av hverandre. I europeisk sammenheng snakker jeg alltid med de nordiske ministre og utveksler ideer og erfaringer med dem. Den svenske arbeidsminister var nylig her for å høre om vår ungeinnsats, for de har så høy ledighet blant ungdom i Sverige, ca dobbelt så høy som i Danmark. Og jeg har nettopp hatt en drøftelse med den svenske integrasjonsministeren fordi hun sammen med arbeidsminister Littorin har vært opptatt av innvandrerkvinner og arbeidsmarkedet. Jeg skal til Sverige i april for å høre mer om det.

Hun blir avbrutt av sin sekretær. Tiden som er satt av til meg, er ute. Nå skal hun i møte med Venstre's folketingsgruppe. Men jeg må først fortelle at ryktet har løpt: det sies at hun er en god baker. I departementet er det tradisjon å spise morgenmat sammen før sommerferien. Da Inger Støjbeg hørte om det var hun raskt frempå og tilbød seg å bake ” kanelsnegler” til alle sammen.

– Det var så lite.  Til nyttår bakte jeg kransekake til alle, smiler hun.